20 seasons of fabulous

To make a long story long: Eg elskar kalde haustdagar og kattar som går inn i butikkar utan lov, men vert ytst frustrert når skodespelarnamn på filmplakatar ikkje går overeins med kva rekkjefylgje skodespelarane har på biletet under. Eg er allergisk mot meir enn det som burde vere mogleg, og til slutt kjem eg sikkert til å måtte leve på vatn og kosttilskot. Eg vert glad av refleksvestwearing barnehagebarn som spring for å klare krysse vegen før mannen vert raud, og om sommaren sit eg helst i skuggen, medan om vinteren kan det vere eg går rundt utan jakke. Vardafjell er staden der eg har følt meg mest heime i heile mitt liv, og om litt over fire og eit halvt år skal eg jobbe der. I will, I really will. Eg elskar for mange, og saknar, if possible, endå fleire. Eg elskar sterkt og lenge, og eg trur at hadde fleire brukt meir tid på kjærleik enn hat og indifferanse, hadde me hatt ei betre verd. Eg har mange tankar, men sometimes få ord, fordi av og til er det best å berre studere medmenneske. Og eg er endeleg ferdig med tenåra, dog eg har aldri følt meg som ein tenåring.

To make a long story short: Eg har bursdag i dag!

I miss you

I miss Sveinbjørn, "Gatsby", both Ragnhilds, Katrine and Sverre (and the rest of the teachers too). I miss sitting at our table and trying to mess with people when they'd wrongfully occupied it. I miss crossing off the staff going in to their Wednesday meeting and how safe and at home I felt, walking those halls. I miss getting insanely excited when being informed that "Gatsby" would be our sub for a few classes and how I (basically) was the only one who got his references. I miss his smiles and when he spoke to me with his gorgeous British accent, and how profoundly happy and excited he got when I told him he really looked like Gatsby that day. I miss how great he made me feel. And I keep thinking back at that last day, when he had to hug me an extra time 'cause, according to him, his words were so kind he even moved himself.

I miss you, all of you.

In exactly one month I'll get to walk those halls again, though, I can hardly wait!

And in two days I'll be 20. (Woot, woot!)

I raise a glass, make a toast, a toast in your honour

Hadde besto (farmor) vore i live, hadde ho vorte 90 år i dag. Tilbake i 1989, året eg vart fødd, feira familien min bursdagen hennar og ho sa til foreldra mine: "Kjem ikkje babyen i dag, så kjem ho om ei veke!", og ho hadde heilt rett.

Besto døydde av brystkreft i 1993, eg var litt over tre og eit halvt år då ho forsvann, ei tid då tre og eit halvt år verka som veldig mykje, og tårer fell ned på kinna mine når eg tenkjer at det einaste eg hugsar om henne er at ho låg i senga mi, på det gamle rommet mitt, og kor lita og uoppnåeleg ho verka.

Eg har arva krøllene hennar, og hadde ho vore i live, trur eg me hadde hatt langt fleire ting til felles. Dagen i dag har eg dedikert til henne. Ho har vore i tankane mine, eg har feira henne med kake og kvitvin, og om litt skal eg sjå I've Loved You So Long.

Eg saknar deg, besto.

Av og til

Av og til må ein vaske 17 truser, eit par sokkar og eit laken på eit vaskerom der lyset framleis står på, men det er ingen der, og det var ingen familiemedlem eller betre halvdelar som lét det stå på. Av og til må ein studere dei fem vaskemaskinane, der berre den eine har ein ferdig vask, nokre vassfylte puter som ein legg på toppen av vaskemaskinen til deira respektive eigar kjem for å hente dei, og ein tenkjer at sist gong hadde nokon vaska undertøy der, og det føltest rart å skulle røre ved framande menneske sitt undertøy, uansett kor nyvaska det var.

Av og til må ein stå over ei førelesing eller to, fordi nasen er tett, hovudet tungt og viljen den vanskelegaste av alle. Seminarane flyr forbi med diskusjonar ein prøver ta del i, og klarer det, av og til, men andre verkar så mykje større enn ein sjølv, dei har så høge stemmar og klare meiningar, at sjølv om poenget eins var minst like bra, tar ein seg sjølv i å berre sitje stille og nikke.

Av og til verkar det best å vere litt usynleg, i det minste fram til nyttår.