tirsdag 30. desember 2014

Jul på Voss

"I år skal me ha jul med snøgaranti," sa bømlingen min. Så me leigde ei hytte på Voss, inviterte med sonen hans på 17 år, og hadde ei jul fylt med snø og julekaker og ro.




Treet var dekorert med pynt eg har beundra sidan eg var ei lita jente, og pynt som vart kjøpt inn og laga dette året.





Bordet vart dekt med ny duk, ny laupar, nye lys, nye serviettar og nye sugerøyr. Og då det var tid for å opne pakkane, så fekk alle det dei hadde ynskt seg mest.


torsdag 11. desember 2014

Teatervitaren Birte

20. november var eg ein nybakt 25-åring som akkurat hadde levert masteroppgåva si. I går forsvarte eg oppgåva mi munnleg, som vil seie at eg i dag er 25 år og tre veker og har ein mastergrad i teatervitskap.

Dette vil igjen seie at eg byrjar å få hjernen min tilbake, og i det høve tenkte eg at det kanskje er på tide å dele ting med dykk som eg ikkje har kunne prioritere medan masterskya har hengt over hovudet mitt. Det har seg nemleg slik at når du skriv master så går hjernen din inn i eit anna gir enn det han vanlegvis er i. Eg har til dømes nesten ikkje skrive noko fiksjon på to år. Det har vore heilt forferdeleg til tider, fordi eg har følt at eg har mangla ein stor del av meg, samtidig som eg ikkje har kunne gjere noko med det fordi det rett og slett ikkje har vore plass til det. Hjernen har vore overfylt. Men no ser verda lysare ut, eg kan byrje å gå tilbake til den eg var før alt dette starta og eg kan dele meir med dykk. Me var jo i Skottland i ei heil veke i sommar og eg har ikkje skrive noko om det! Og eg har vore på Hugh Laurie-konsert! Og dratt til Krakow for fyrste gong på ti år! Dette må gjerast noko med.

Men for augeblikket så avsluttar eg med dette: I morgon har eg vore sambuar med den fantastiske bømlingen min i eit halvt år og det går kjempebra. Det er så vedunderleg fint å sleppe å reise frå kvarandre heile tida, slik som me gjorde i over to år fordi eg budde i Bergen og han budde på Bømlo. No deler me eit lite hus med ei blanding av mine og hans ting (som no er våre), og me et i lag og søv i lag og gjer ting kvar for oss når me treng det. Det er skikkeleg kvardagsluksus.