Hjartet mitt slår på utsida av ribbeina mine. Du lukkar hendene dine rundt det og held det på plass. Passar på at det er trygt.
Eg pustar lettare når me går ved sida av kvarandre og lever i kvart sekund på nanoferie på Stord med tapasmiddag og hamnevandring.
Me har vårt eige språk og dansar til våre eigne tonar, og det einaste som tyder noko er at eg er din og du er min.
<3
SvarSlett