Paris

Do you ever dream about walking the streets of Paris, not knowing where to go but still ending up exactly where you were supposed to be? The lights fading, the café dimly lit, and as you order a cup of coffee for yourself and your loved one, you sigh at how wonderful life can turn out and how everything that's happened did so for a reason. You sigh when you collapse on your bed, and look at your loved one in the window sill, hoping she'll sit like that forever, with the moon in her heart and in her eyes. And in that very moment, you're free.

I need my life with a little bit of Milk

Filmar som Milk gir meg tilbake trua på menneske. Om du ikkje veit kven Harvey Milk er/var, kan du til dømes utnytte verdsveven, eller sjå denne filmen som gav meg gåsehud igjen og igjen.

1000 words

Det er ikkje så mykje å seie om Bergen som ikkje har vorte sagt før. Problemet (om det i det heile tatt er eit problem?) er ikkje at det regnar, men at vêret endrar seg svært mykje, slik at det til dømes kan regne om morgonen, for så å verte strålande sol seinare på dagen. Mitt råd til nye tilflyttarar og andre framtidige bergensarar: kle deg i heilt vanlege klede (whatever they may be) og ha alltid med deg paraply.

Antony var fantastisk som alltid, det var spesielt magisk å høyre musikken hans ute i det fri med fuglar som svevde over oss som om dei var koreografert, og med forsiktige bølgeskvulp som ein blindpassasjer til orkesteret.