lørdag 31. mars 2012

Heile deg

Eg vil ha deg.
Heile deg.

Hender og munn.
Sinn og hjarte.
Angst og sår.

Vil ha deg
mellom beina,
på hoftene,
rundt meg,
på ryggen,
i håret,
på kinna,
over heile meg.

Eg vil ha heile deg
i,
over,
på,
saman med
heile meg.

fredag 30. mars 2012

Nokre nydelege sitat og eit ynskje om ein god påske

Eg elskar så mykje, elskar så inderleg, og nokre gonger les eg ei bok, ser ein film, ser ein episode av noko... og sitat gir gjenlyd i hjartet mitt. Her er nokre av dei:

"For what it's worth: it's never too late or, in my case, too early to be whoever you want to be. There's no time limit, stop whenever you want. You can change or stay the same, there are no rules to this thing. We can make the best or the worst of it. I hope you make the best of it. And I hope you see things that startle you. I hope you feel things you never felt before. I hope you meet people with a different point of view. I hope you live a life you're proud of. If you find that you're not, I hope you have the strength to start all over again."






"What I must not say is that I love you. The more I let you go the more I seem to have need of you. And it will not go away no matter how much I command it. Do you think the Queen is mistress of her feelings? Oh no, she's a fool for love. A hopeless fool."




"We mortals have many weaknesses: we feel too much, hurt too much, all too soon we die, but we do have the chance of love."

"I believe in love. Not just getting it, but giving it. I think that if you're able to love someone, even if they don't know it, even if they can't love you back, then it's worth it."

"At the end of the day when it comes down to it, all we really want is to be close to somebody. So this thing where we all pretend to keep our distance is usually a load of bull, so we pick and choose who we want to remain close to and once we've chosen those people, we tend to stay close by no matter how much we hurt them. The people that are still with you at the end of the day, those are the ones worth keeping and sometimes close can be too close, but sometimes that invasion of personal space can be exactly what you need."






"When I'm with him I feel... Yes, I am living. And when I'm not with him... Yes, everything does seem sort of silly."





"I exist when he touches me, when he loves me. Only then do I exist. And afterwards I cease to exist... I fall apart. He's the only man I can look at without shame as we make love. I desperately need to be with him, to feel him... Everything hurts."

"It doesn't matter how old I am, our souls are the same age."



"Whatever happens tomorrow, we've had today."

"There are some friends you will have for the rest of your life. You're welded together by love, trust, respect, or loss."

"Depression isn't not understanding that you have something to live for, it's knowing you should feel differently, but it's so bad that all you wanna do is curl up and die."






"Whatever you do in life will be insignificant, but it's very important that you do it. Because nobody else will. Like when someone comes into your life and half of you says you're nowhere near ready, but the other half says: make her yours forever."

"A gentleman will walk but never run."

"Human beings are not the strongest species on the planet. We're not the fastest or maybe even the smartest. The one advantage we have is our ability to cooperate, to help each other out. We recognise ourselves in each other and we're programmed for compassion, for heroism, for love. And those things make us stronger, faster, and smarter. It's why we survive. It's why we even want to."




"There is no such thing as coincidences, only the illusion of coincidences."

"Dear Baby, I hope someday somebody wants to hold you for 20 minutes straight, and that's all they do. They don't pull away. They don't look at your face. They don't try to kiss you. All they do is wrap you up in their arms and hold on tight, without an ounce of selfishness to it."



Eksplosjon

Sola gøymer seg framleis, men eg veit at ho er der fordi eg såg ho då eg tok flyet frå tåke og regn til solstråler og klemmer, og eg har så mange sommarfuglar i magen og smiler så mykje at om sola hadde kome fram igjen så hadde det kanskje vorte for mykje for meg.

Er det mogleg å eksplodere av glede?

torsdag 29. mars 2012

Torsdagstankar

Eg les om masterutdanningar i England og veit ikkje om det er difor eg har sommarfuglar i magen eller om det er fordi eg liker smilet ditt.


avtrykk
trekkoppbil
sommarfugl


sirene
distanse
drakamp
automatikk

onsdag 28. mars 2012

Det nærmar seg påske

Eg står naken i dusjen utan å skru på vatnet. Legg hendene mine over venstre bryst og kjenner hjartet mitt slå. Når vatnet byrjar å renne lèt eg hendene gli nedover flisene, dei lagar avtrykk i dampen som forsvinn i neste sekund.

Det er ein slik dag i dag.

Eg trur eg kjem til å gråte, men gjer det ikkje. Byrjar i staden for å le. Tenkjer eg saknar fjell og snø og påske på hytta i Etne som nokon andre eig no, å sitje i stova og teikne med fargane frå den raude treboksen som stod i skapet under den rare klokka (eller var det ein temperaturmålar?) med kvinna og mannen som kunne kome fram frå det litle huset sitt. Tenkjer eg skulle ynskje eg hugsa meir av korleis besto var og at eg må spørje pappa om det neste gong eg er heime, kva som fekk henne til å le og kva ho likte best å ete, fordi eg hugsar berre då ho låg i senga mi og verka liten og uoppnåeleg på same tid.

I magen min flyr sommarfuglar av ulike storleikar og av ulik tyngde, men sola har gøymt seg bak skyene igjen.

Det nærmar seg påske.

tirsdag 27. mars 2012

Whooooo are you? (Who, who? Who, who?)

Hei, kjære menneske!

Bloggstatistikkar er fascinerande saker, til dømes har nokon kome innpå bloggen min i løpet av dei siste dagane gjennom å søke på "for adle elska krabbe", men to av yndlingssøka mine er "havet sølepytt" og "nokon som kysser". Og så håpar eg at fleirtalet av dei som søker på "Valkyrje" gjer det fordi dei faktisk vil ende opp her, ikkje fordi dei leitar etter informasjon om valkyrjer frå norrøn mytologi (som strengt tatt er der eg fekk namnet frå gjennom å spele Age of Mythology ein gong i tida, men dette er kanskje ikkje den beste bloggen for norrønentusiastar).

Det eg no lurer på er: Kven er de? Det plar vere eit fast knippe lesarar som kommenterer, men statistikken seier eg har fleire titals lesarar på kvart innlegg og eg vil gjerne vite kven de er. Kjenner de meg? Korleis fann de bloggen? Liker de det de les, eller framstår eg mest som ein romantisk tulling? (Eg er eigentleg ganske nøgd om det verste eg framstår som er ein romantisk tulling.)

Berre litt sunn nyfikne frå ein einsam student, med andre ord.


Hello, people of the world!

According to my blog stats I have quite a lot of readers passing through my virtual home, but I only have a few people who regularly comment on my posts, so to all my readers, I'm curious: Who are you? How did you find my blog? Do you know me? Do you like what you're reading or do I mostly just seem like a romantic fool? (I'm actually pretty pleased if the worst thing I come off as is a romantic fool.)

mandag 26. mars 2012

Love me

Love me in the stillness of a summer breeze, the crisp air wafting through my bedroom window making my curtains dance a slow waltz to the rhythm of a lonely bird in a tree somewhere, wishing for a mate.

Love me in the ever so wonderful magic of trees in the autumn, how they make the forest come alive as they wither away.


Love me ever so tenderly, as if you're caressing the wings of a scared baby robin looking for solace in the scary cold.

Love me with the calculated chaos and passion of a tidal wave.


Love me like a poet walking the streets of Paris at 3 in the morning, making love with every passing dream.

Love me
wholly,
completely,
thoroughly
and honestly.

Love me with every fibre of your being.

søndag 25. mars 2012

Den fyrste gongen

Den fyrste gongen du møter ein du vil dele natta med.

Den fyrste gongen du smaker sjokolade som smeltar på tunga.

Den fyrste gongen kroppen varmar seg på te.

Ditt fyrste kyss.


Ditt fyrste skikkelege kyss.

Den fyrste orgasmen.

Det fyrste hovudverket.

Den fyrste veka utan kjøt.

Det fyrste året utan kjøt.

Alle dei åra med ein kropp som følest mykje reinare.


Den fyrste kjærleikssorga.

Det fyrste handtrykket.

Den fyrste hatten.

Den fyrste gongen du finn ein heim utanfor heimen.

Den fyrste utanlandsreisa.

Det fyrste dødsfallet.

Den fyrste gongen du ser faren din gråte.

Det fyrste lærarcrushet. (Og det andre. Og det tredje.)


Den fyrste songen.

Den fyrste komponisten.

Den fyrste melodien som framleis speler.

Det fyrste håpet, som alt byrjar og endar med.

lørdag 24. mars 2012

Sand i hendene dine

Solnedgangane er så korte her, du blunkar og dei er over. Og eg som skulle leie deg over brua, det er ikkje rart du har låst deg inne, det finst så mange hestar der ute og ingen vil vel trampast på.

Men eg ser deg, veit du, veit korleis auga skiftar i nattmørkret når blått vert svart og du kan gjere kva enn du vil med meg.
- Du veit det, ikkje sant? Eg er sand i hendene dine.

Difor håpar eg på nye havgap, nye bølgjer, nye tre å klatre i. Og eit raudt, bankande hjarte som vert skylt i land.

torsdag 22. mars 2012

Birte med hatt (aka. Birte i London)

Torsdag ettermiddag kjærteikna eg ryggane til hundrevis av einsame bøker som var igjen etter Mammutsalet og kjøpte ei gåvebandrose til å lime på ein pakke Pukkate eg gav til nydelege Nina på Scenekraftverk.

Fredag føremiddag rant det tårer nedover kinna mine, nervene spelte kompliserte symfoniar eg ikkje klarte å fylgje med på og eg var veldig nær å droppe heile Londonturen min.

But I didn't. And I'm glad I didn't.





Eg har følt meg heime på heilt nye stader og opptil fleire har kalla meg madame, ikkje miss. Kanskje Mayser får meg til å sjå eldre ut, han og eg møttest på laurdag då eg var med Alice og me har vore umoglege å skilje etter det.

















Søndag kveld skaut mannen med hatt eld gjennom sjelen min før han knuste hjartet mitt litt, så på måndag gjekk eg rundt med eit plaster over hjartet.















Eg har vore ganske opptatt av bygningar på denne turen, kjente eller ei, i sollys, i skuggen, i solnedgangen, om morgonen.
























På fleire av dagane har eg vore med magiske menneske som har gitt meg klemmer, og på tysdag møtte eg Tyne Daly som kalla meg lovely.













Eg veit ikkje om eg kan flytte til Haugesund til hausten likevel...