tirsdag 9. februar 2016

Ditt livs rolle

Eg ser deg bak sceneteppet. Ser skoa dine som trippar medan du gjer deg klar til å møte publikum. Møte den forventningsfulle stilla. Møte meg.

Du er så vakker der oppe. Så full av liv.

Eg trur du liker deg best som andre menneske. Det er nærmast som om du distanserer deg frå deg sjølv i alt du gjer. Kanskje det er difor eg vert både glad og trist av å sjå deg der oppe. Du er vakker, men du er fortapt.

Eg ser deg etter framsyninga. Du står i eit hjørne i foajeen og snakkar med menn som aldri har gått på teater før, men som meiner at du er den beste skodespelaren dei har sett. Mannen i dress og slips gir deg ein bukett med solsikker. Hadde me kjent kvarandre, hadde eg gitt deg solsikker kvar dag. Og roser. Og tulipanar. Og dei små, kvite blomane som alltid ser så uskyldige ut. Eg hugsar ikkje kva dei heiter, men eg trur du hadde likt dei.

Jordkloten roterer saktare når du er i rommet. Støvkorn dansar kring kroppen din og lengtar etter å klamre seg fast til deg. Vere med deg heim.

Eg har tenkt på å spørje om du vil ta ein kopp kaffi med meg ein dag. Tenkt kor fint det hadde vore å vakne opp ved sida av deg, ete frukost saman og dele avisa, men eg veit at me høyrer til i kvar vår verd.

Før eg legg meg kjøper eg billett til dei siste fire framsyningane. Finn ut kva sete som kan gi meg ei større verdsetjing av prestasjonen din, og planlegg kva eg skal ha på meg.

Og jorda roterer vidare.

fredag 5. februar 2016

Eg håper

Eg lurer på om havet gir meining for deg. Om du klarer å lene deg inn mot stormen og stole på at han tar i mot deg. At han tar vare på deg.

Eg lurer på om du stoler på verda. Ikkje på ein overdrive naiv måte, men på ein realistisk og vakker måte. Ein "alt i verda kan ikkje vere ille"-måte.

Det finst så utruleg mykje å gråte for. Det finst så utruleg mange å gråte for.

Eg håper me klarer å bruke tårene til noko godt. At me kan samle dei i små reagensrøyr og studere dei. Sjå kvarandre sine minne og forstå at dei me ser på fjernsynet kunne vore familien vår. At dei er familien vår.

Eg håper me klarer å finne stemmane våre.

Eg håper du stoler på verda.