Besto baker for å ikkje høyre einsemda snakke til henne frå det inste hjørnet i stova. Det inste hjørnet av hjartet.
Besto baker brød og kringler og peparkaker og krumkaker og alt som er, men ingen kjem for å ete dei. Ho lét dei liggje framme til dei vert grå og grøne, og om ho får det over seg legg ho noko i den raude postkassa. Ho har ikkje sett postmannen på fleire år, men ho får framleis brev frå India.
Her om dagen kom det ei avis frå 1979 og besto lurte på om tida hadde byrja å gå bakover. Det hadde gitt meining, fordi ho kunne sjå brøda gå tilbake til å vere mjøl og vatn og gjær til korn til gras til åkrar fulle av liv. Dersom ho held pusten, trur ho at tida kan gå så langt tilbake at ho kan møte bestefar igjen, men ho er usikker på om han kjem til å vite kven ho er.
I dag er kjøkenet fullt av kyr som har vore kartongar med mjølk og besto klappar dei medan ho ser ut av vindauget. Det snør midt i juni og fuglane har frose fast på bjørkekvistane. Etter å ha delt ei skål med korn med den nye familien sin, lukkar ho auga og held pusten så lenge ho klarer. Kanskje ho får møte han i dag.
I dag er kjøkenet fullt av kyr som har vore kartongar med mjølk og besto klappar dei medan ho ser ut av vindauget. Det snør midt i juni og fuglane har frose fast på bjørkekvistane. Etter å ha delt ei skål med korn med den nye familien sin, lukkar ho auga og held pusten så lenge ho klarer. Kanskje ho får møte han i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar