Merry Christmas

Stemte bilabiale plosiver and such

To eksamenar over, one to go..; i det minste er sistnemnte ein heimeeksamen. Eg veit ikkje kva det var med ex.fac-eksamen i dag, men eg hadde djup angst for han i rundt ei veke og i natt klarte eg berre sove i omtrent tre timar, som ikkje heilt matchar den anbefalte dosen. Men som med alle andre prøvar (i det minste av dei skriftlege), vart eg roleg og konsentrert så snart eg sat med spørsmåla framfor meg, og eg trur det gjekk fint. Eg håpar det gjekk fint.

Visste de forresten at det er ei hemmeleg bergensk greie om at dersom du sit på ein av "søylesoklane" ved Platekompaniet, så vert du augeblikkeleg the center of attention? Nøve og eg vart intervjua av medieelevar til eit radioprogram, av ein fyr frå BA (me kjem visst i avisa ein eller annan gong i løpet av fredag-søndag), samt me fekk kupong verdt ein gratis kopp kaffi/te på Egon.

Til sist må eg berre få uttrykke kor mykje eg gler meg til å besøke Vardafjell igjen! Eg saknar Haugesund i det store, men Vardafjell aller mest.

Truthfully: den siste veka er minnet om Gatsby som smiler til meg, og tanken om at han snart kjem til å smile til meg igjen, det einaste som har heldt motet mitt oppe.

Og for å muntre meg opp litt ekstra, kjøpte eg i dag eit nytt puslespel, samt eit par gorgeous støvlettar.

20 seasons of fabulous

To make a long story long: Eg elskar kalde haustdagar og kattar som går inn i butikkar utan lov, men vert ytst frustrert når skodespelarnamn på filmplakatar ikkje går overeins med kva rekkjefylgje skodespelarane har på biletet under. Eg er allergisk mot meir enn det som burde vere mogleg, og til slutt kjem eg sikkert til å måtte leve på vatn og kosttilskot. Eg vert glad av refleksvestwearing barnehagebarn som spring for å klare krysse vegen før mannen vert raud, og om sommaren sit eg helst i skuggen, medan om vinteren kan det vere eg går rundt utan jakke. Vardafjell er staden der eg har følt meg mest heime i heile mitt liv, og om litt over fire og eit halvt år skal eg jobbe der. I will, I really will. Eg elskar for mange, og saknar, if possible, endå fleire. Eg elskar sterkt og lenge, og eg trur at hadde fleire brukt meir tid på kjærleik enn hat og indifferanse, hadde me hatt ei betre verd. Eg har mange tankar, men sometimes få ord, fordi av og til er det best å berre studere medmenneske. Og eg er endeleg ferdig med tenåra, dog eg har aldri følt meg som ein tenåring.

To make a long story short: Eg har bursdag i dag!

I miss you

I miss Sveinbjørn, "Gatsby", both Ragnhilds, Katrine and Sverre (and the rest of the teachers too). I miss sitting at our table and trying to mess with people when they'd wrongfully occupied it. I miss crossing off the staff going in to their Wednesday meeting and how safe and at home I felt, walking those halls. I miss getting insanely excited when being informed that "Gatsby" would be our sub for a few classes and how I (basically) was the only one who got his references. I miss his smiles and when he spoke to me with his gorgeous British accent, and how profoundly happy and excited he got when I told him he really looked like Gatsby that day. I miss how great he made me feel. And I keep thinking back at that last day, when he had to hug me an extra time 'cause, according to him, his words were so kind he even moved himself.

I miss you, all of you.

In exactly one month I'll get to walk those halls again, though, I can hardly wait!

And in two days I'll be 20. (Woot, woot!)

I raise a glass, make a toast, a toast in your honour

Hadde besto (farmor) vore i live, hadde ho vorte 90 år i dag. Tilbake i 1989, året eg vart fødd, feira familien min bursdagen hennar og ho sa til foreldra mine: "Kjem ikkje babyen i dag, så kjem ho om ei veke!", og ho hadde heilt rett.

Besto døydde av brystkreft i 1993, eg var litt over tre og eit halvt år då ho forsvann, ei tid då tre og eit halvt år verka som veldig mykje, og tårer fell ned på kinna mine når eg tenkjer at det einaste eg hugsar om henne er at ho låg i senga mi, på det gamle rommet mitt, og kor lita og uoppnåeleg ho verka.

Eg har arva krøllene hennar, og hadde ho vore i live, trur eg me hadde hatt langt fleire ting til felles. Dagen i dag har eg dedikert til henne. Ho har vore i tankane mine, eg har feira henne med kake og kvitvin, og om litt skal eg sjå I've Loved You So Long.

Eg saknar deg, besto.