Så mange vegar

Livet står stille der ute, bak vindauga. Fuglekvitteret tvingar seg inn, men du ligg i senga og håper at dagen snart er over.

Det er så mykje å sjå, så mykje ein skulle ha fått med seg, opplevd, erfart, søkt, møtt, elska, forlate.

Det finst så mange vegar ein skulle ha gått på med bare føter.

Inne er det haust. Du liker det best slik. Å sleppe å kjenne varmen som omfamnar alt som er der ute, der du ikkje tør å trø. Blomane bestemora di hengde opp dansar i vinden, du høyrer dei spele, dei er som klokker i kyrkjetårnet som klingar mot kvarandre og for seg sjølv, er vaksne nok til å stå åleine om dei må det. Du pustar i takt med dei og prøver å sove bort det vonde.

Når døra opnar seg gøymer du deg under dyna og musikken stilnar.