onsdag 14. november 2012

Haustynskje

Eg føler eg burde hugse kven som køyrde Kystbussen den dagen eg fekk vite at morfar var død. Eg har tatt den bussen fleire gonger enn eg har tal på og det er dei same sjåførane som rullerer, men eg var kanskje for opptatt med å ikkje bryte saman.

Eg føler eg burde hugse meir om besto, fordi ho hadde bursdag i går og eg ville feire henne, men eg var så liten då ho døydde. Eg skulle ynskje me fekk meir tid til å verte kjent med kvarandre. Eg skulle ynskje eg kunne gitt henne fleire klemmar. Eg skulle ynskje ho hadde fått sett at eg arva krøllene hennar.

Eg skulle ynskje me fekk meir tid, alle saman, til det vakre i livet. Til saftige kaker, bra sex, god kaffi og fine samtalar.


Eg skulle ynskje det var meir akseptabelt å smile til framande.

Eg skulle ynskje eg kunne gitt klemmar til dykk alle.

15 kommentarer:

  1. Jeg har det på samme måte. Får tårer i øynene bare av et fragment av et minne. Blir så trist når jeg tenker på at de ikke fikk vite at ting ble bedre. eller at de skal se hvordan det går. at jeg skal ta lappen snart, eller at broren min har flyttet dit vi bodde før. at jeg kjører forbi huset de bygde nesten hver dag. åh... jeg husker ingen datoer. bare at de har bryllupsdag på bursdagen min, at de ikke kunne leve uten hverandre. at de døde med under en måneds mellomrom. at jeg likner på Munne... åh.
    <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Cyberklem tilbake, kjære. <3 Besto er farmor, forresten, eg har heldigvis framleis mormor. Besten døydde då pappa var seks år.

      Sukk, ja. Livets gang, I suppose, men det gjer det ikkje mindre trist.
      Tusen takk! Mormor var der og høyrde på. <3 (Og mamma og Ole-Inge og mange andre eg kjenner, men ja, med tanke på temaet i innlegget.)

      Slett
    2. farmoren min døde også da pappa var liten. litt koselig at man har trekk fra de. da bærer man alltid en liten del med seg.

      Livet er ganske brutalt. må ta vare på de små tingene.
      så koselig! gikk det bra?

      Slett
    3. Ja, fine, fine gener.

      Er kanskje det brutale som får oss til å verdsetje dei fine, små tinga endå meir.
      Ja, det gjekk veldig bra. :) Mykje skryt, til og med frå ein mann som jobbar med diktspalte i Dagbladet.

      Slett
  2. Og en cyberklem til deg. så fin du var på diktlesing. :-)

    SvarSlett
  3. Du har nydelige krøller. Og verdens beste klemmer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, fine. Beste klemmevenen! <3

      Slett
  4. hey, bitch - nice tits - you're broke, but then
    you're rich in love, you're great in bed
    you'll see the world, you'll knock them dead
    and all the thick books that you've read
    will count for nothing in the end

    - jeg elsker deg. og om en uke er jeg på vei for å klemme deg igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Elskar deg òg. Gler meg til Kjerstibesøk. <3

      Slett
  5. Dette gjorde meg trist, men på same tid ikkje.

    Eg saknar min Besto (som er i tankane mine kvar dag :()

    *klemmar*

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det skjøner eg godt. <3

      *klemmartilbake*

      Slett
  6. <3
    PS: Om du møtte meg, skulle du fått lov å smile så mye du ville!

    SvarSlett