I can't give up on your spirit

Medan eg venta på at alle skulle kome inn i Grieghallen, og konserten skulle byrje, lurte eg på kor stor del av publikum som hadde høyrt på Antony and the Johnsons til dei byrja gråte tårer av blod og ekshalere sommarfuglar.

Den fyrste songen vart framført i fullstendig mørke, medan det framleis kom folk inn dørene, og eg sat og følte meg så utruleg nær fortida mi.

Eg sat nesten på toppen, rad 33, sete 10, men eg var midt på og sjølv om Antony visuelt ikkje var stort meir enn noko kvitt med mykje svart rundt, gjorde det ingenting, det var likevel den største konsertopplevinga eg har hatt.

"Why did I make it go so high? It's like I wrote it for a different species or something."

Konserten varte rundt halvannan time, og det vart framført (så vidt eg klarte å oppsummere i ettertid) 16 av hans eigne songar:
Aeon
Another World
Cripple and the Starfish
The Crying Light
Epilepsy is Dancing
Fistful of Love
For Today I am a Boy
Her Eyes Are Underneath The Ground
Hope There's Someone
Kiss My Name
One Dove
Shake That Devil
Twilight
Waterfall (som kanskje heiter noko anna, men det var ein song som ikkje finst på noko album, og som han eigentleg berre kom på i farten, fordi han minna om Fistful of Love)
Where Is My Power
You Are My Sister

"It's about, you know, the cracks that appear between now and... then. And it's possible to fall through those cracks. And people do!"

Samt to cover: Beyoncé sin Crazy In Love, og eg klarer ikkje skildre det anna enn: om de har høyrt Antony synge og kjenner til musikkstilen hans, førestill dykk så at han framfører Crazy In Love i same stilen. Og Dylanklassikaren I Was Young When I Left Home, som er featured på plata Dark Was The Night, der blant anna Arcade Fire syng om Lenin.

"It's like the things you write when you're like 20, thinking: Why won't he kiss me? Why won't he kiss me? Why won't he kiss me? (...)"

Konserten var fylt av små historiar og reine tankespel. Kiss My Name var i gong, men Antony måtte stoppe musikarane fordi han ikkje var heilt til stades tankemessig, og genseren kom ned blant tangentane og han vart litt satt ut. "Okay, breathe. I'm in Bergen, it's the opening of the European tour and I'm good. Okay, sorry..."

Det var absolut tystnad, det var magisk lyssetjing og musikarar som såg ut som om dei dansa.

"So it goes like: And he cut me with the edges of his face. 'Cause, you know, when guys have beards it kinda feels like they're cutting you when you kiss them? But later I met soft men."

Og eg har returnert, tre vinylar og ei oppleving for livet rikare. Tusen takk, Antony, eg elskar deg.

"I'm not sure what I was thinking when I wrote that, it's like, in five hundred years, when my spirit is singing about my life, that's what he or she would sing about me on my grave."


Les Bergens Tidende si anmelding her