"Det er det samme problemet som blinker rødt, gult og grønt hver gang en forfatter ser ned på et stykke hvitt papir. Han vil fortelle noe. Men han vet ikke hvor mange som lytter. Og han kjenner ikke de han skal henvende seg til. Han har to muligheter - begge er ytterligheter, men resten er piss: 1) Han kan skrive: "Mor går på kontoret. Far baker kake". Alle forstår hva han sier. Han kan skrive: "Folket vil seire. Lenge leve revolusjonen. USA ut av Latin-Amerika". Alle skjønner hvor han står. - Dette er lesebokmetoden. ABC. Forfatteren som pedagog og klissen folkeopplyser og innbilsk narr.
Eller - og dette er etter min mening den eneste akseptable og anstendige utvei: 2) Han kan forsøke å si tingene nøyaktig slik han har lyst, slik han føler de skal sies, slik han synes de slår hardest, trenger dypest inn. OG GI FAEN I HVOR MANGE SOM LIKER ELLER SKJØNNER DET. I dette tilfellet oppfatter han seg selv mer som en radiostasjon - og håper at noen lytter ... håper at noen har apparatet innstilt på samme bølgelengde."
- Tor Åge Bringsværd: Syvsoverskens dystre frokost
så bra sagt. :)
SvarSlett"I dette tilfellet oppfatter han seg selv mer som en radiostasjon - og håper at noen lytter ... håper at noen har apparatet innstilt på samme bølgelengde." Oooh, den siste setningo likte eg! :D
SvarSlettLikte jo heila greio, men you get it.
Nøve: Indeed!
SvarSlettHilður: Ja, var den setninga eg likte best òg. :)
:D
SvarSlettAlt va jo bra som vanligt ;) du e kjempe flinke! kult nytt layout på bloggen :D
SvarSlettTakk for det. :) Eksamen i morgon. *eek*
SvarSlett