Søvnløyse.
Å trø inn og ut av dei same skoa. Å titte ut på det same grå landskapet og igjen leite etter ein sjelsven under lyktestolpen i svingen der bussane suser forbi og nokon går tur med ein hund dei like gjerne kunne ha bore i handa, medan andre sit på ein benk og græt for alt som er og skal verte og alt dei skulle ynskje dei sa eller gjorde dei gongene dei var mest nervøse og mest spente på same tid, då nokon heldt dei i handa og spurde om dei kjente songen som vart spelt og om dei kunne tenkje seg å danse.
<3
SvarSlettåh
SvarSlett