Innsida ut

Du pressar mot kinna mine. Innsida ut og utsida inn. Blottar meg. Du slår tennene mine, klørne dine tvingar seg mellom og prøver lirke ei opning stor nok til at du kan rømme, men eg bit igjen. Så du haikar med ei blodcelle, tar ein salto i hjartekammeret og slår kråkebolle i magen. Du tirrar kaoset eg bruker all min energi på å ha under kontroll, bryt ut i små samanbrot og kastar meg i bakken. Men eg kan ikkje frigjere deg. Desse setningane som brenn i meg, etsar seg inn i hjerneceller, tankefluger, spindelvev av minne.

Så eg held deg nede, gøymer deg i det svarte holet som ekspanderer i mitt indre til eg er sterk nok til å kjempe.