Når alle nyheitssendingane får deg til å gråte. Når berre det å skru på NRK får deg til å gråte. Når du ser på nett-TV inne på kontoret slik at tantebarna skal få vere uskyldige litt til, fordi der les dei opp namnet på han som var sakna, og nyheitsmannen har raude auge når lista er ferdig.
Eg er tom for ord, men full av kjærleik.
I'm sorry. På vegne av alt... det er så tungt. man føler liksom at man er en jævel som prøver å ha en hverdag, you know? at man snakker om seg selv og sine problemer når andre har det så jævlig. det er jævlig. jævlig jævlig jævlig.
SvarSlettDu er fin, du også. Og masse kjærleik til deg og dine. <3
SvarSlettAne: Ja, men samtidig trur eg det er viktig å prøve å ta kvardagen tilbake. Å hedre minna deira ved å gjere det beste ut av våre liv, prøve vere dei beste menneska me kan vere.
SvarSlettNøve: <3
Kondolerer med han som ikke kom hjem - for en aldeles forferdelig tragedie! *klem*
SvarSlett<3
SvarSlett*klem tilbake*
Eg veit ikkje kva eg kan skrive enn: Eg er glad i deg <3
SvarSlettGlad i deg òg. <3
SvarSlettIt'll all get better with time :)
SvarSlett-Silje Sk
<3
SvarSlett