søndag 20. mai 2012

Poesipause

Kanskje det er no eg burde skrive eit blogginnlegg, tenkjer eg for meg sjølv, der eg nesten sovnar på Macen og høyrer musikk omvendt kronologisk i iTunes etter når songane vart lagt til. Det er som å gå bakover i tid.

I går (fredag) gret eg nesten heile dagen, eg gret så mykje at eg fekk vondt i hovudet og ville bort frå bøker og Worddokument og nettressursar og tastatur og alt som hadde med ordgrense og tidsfristar og akademia å gjere. Heldigvis har eg ein fin ein som ringde meg og fekk meg til å le og i dag har eg vore flink. Aller mest treng eg å kvile, men det har eg ikkje tid til, difor prøver eg å verte ferdig med bacheloroppgåva før tida slik at eg kan lure meg til kviletid før heimeeksamenen i det andre faget byrjar, fordi bømlingen min og eg skal feire at eg er ferdig og eg har tenkt å lage kake og yndlingsmiddagsretten min før me skal på konsert med Goran Bregovic Wedding and Funeral Orchestra.

I det store går det nok fint, det er berre eksamensperioden som gjer meg litt rar, er nok ikkje heilt sunt å måtte skyve (nesten) alt bort for å fokusere på pensum og skule. Med det i bakhovudet er det ikkje så merkeleg at eg får nokre små samanbrot i blant. Og så kjenner eg at eg saknar tekstane mine, å berre dikte og skrive (forhåpentlegvis) meir interessante blogginnlegg enn dette (sjølv om eg synest det er småteit å kritisere eigne blogginnlegg, då kan ein jo berre droppe å poste dei), men det må sannsynlegvis vente til eksamensperioden er over, eller i alle fall til bacheloroppgåva er ferdig og eg kan kysse bømlingen min igjen.

Berre vent, kjære vener, plutseleg er eg ein poet igjen.

9 kommentarer:

  1. Christoffer Utvik20. mai 2012 kl. 14:53

    Goran Bregovic? I Bergen? Dagen før eg har musikkhistorie muntlig? FML.

    SvarSlett
    Svar
    1. Han er her på onsdag, ja.
      Ååh, that sucks.

      Slett
  2. Alt ordne seg t slutt, ska du se :)

    SvarSlett
  3. Hold ut, poet! Studier er tyver.
    Dette fikk meg til å tenke på da jeg gikk på høgskolen og ikke hadde samvittighet til å lese en eneste roman på tre år. Det var ille. Husker godt den følelsen da jeg var ferdig og kunne unne meg å åpne en ordentlig bok igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, eg gjer mitt beste.
      Sukk, ja. Eg fekk lese romanar då eg studerte nordisk, men eg valde jo ikkje bøkene sjølv, så det var ikkje alt som var like kjekt å lese.

      Slett