I dette augeblikket sit eg og græt utan å vite kvifor.
Eg vil rydde i alle kleda mine.
Eg vil vaske badet.
Eg vil støvsuge (men då forstyrrar eg naboane).
Eg vil reorganisere bøkene mine.
Eg vil ha ein lang, god klem.
Eg vil kline med kjærasten min som kjem med båt for å besøke meg om 16 og ein halv time.
Eg vil lage filmar og teaterframsyningar og ta fine bilete og skrive tekstar om menneske som eg ikkje får ut av kroppen min og eg vil leggje igjen fine beskjedar til framande langs turløypa mi - slik som eg har gjort før - og eg vil ikkje lese pensum fordi eg føler eg druknar i andre sine meiningar slik at eg ikkje klarer å skape mine eigne produkt.
Eg vil skape.
Eg vil drikke te til klokka er ni og klare meg utan søvn for ein dag.
Eg vil sleppe å måtte tenkje på pengar, om berre for ein månad.
Eg vil ha snøkrystallar i håret.
Eg vil at tankeflugene mine skal la meg vere i fred.
Eg vil gje deg ein klem.
SvarSlettEg saknar klemmane våre.
Slettnoen ganger lurer jeg på hvordan det er mulig å bekymre seg så mye over så lite som jeg gjør, og om det bare er ansvarlige og smarte mennesker som har det sånn. fint jeg ikke er alene, i hvert fall.
SvarSlettDu er aldri åleine.
Slett"and now i wish to god that the earth would turn cold
SvarSlettand my heart would forget it's made of glass
and all the pretty tulips would disappear
and never disturb me again"
jeg vil klemme deg.
Eg vil klemme deg òg.
Slett